The River Ganga Foundation Great NonProfits badge  
Subscribe to our free newsletter.

Bare ett glimt: Opplev den menneskelige bevissthets kraft til å befri deg fra frykten for livet

John Sherman

eBok (PDF). (Revidert og oppdatert 11. november 2014)

nederlands deutsch limba română english español srpski português

 

 

Et forslag fra John Sherman

Jeg har noe å foreslå for deg som jeg tror vil være av stor betydning for menneskehetens fremtid, og for et hvert menneskes liv. Jeg tror at hvis vi i fellesskap klarer å spre budskapet om den enkle handlingen «Se på deg selv» så vidt og bredt som mulig, vil dette ha potensiale i seg til å redde menneskeheten fra de dystre konsekvensene av den selvdestruktive galskap som til nå har formet så mye av vår historie. Men først vil jeg gjerne fortelle deg historien om hvordan jeg kom frem til dette, og bakgrunnen for det forslaget jeg kommer med.

 

Min såkalte opplysning

For atten år siden, mens jeg sonet en dom i et føderalt fengsel i Colorado, kom jeg over noen gamle skrifter som inneholdt stor visdom, og jeg forelsket meg i dem. Jeg prøvde så godt jeg kunne å gjøre det som sto i disse skriftene. Ganske raskt, innen en seks måneders tid, åpenbarte virkeligheten seg for meg som en vedvarende opplevelse av en uendelig, klar åpenhet, upåvirket av sinnet. Det var en virkelighet som hverken krevde eller manglet noe. Skjønnhet og undring fylte meg. Jeg skrev til noen på den tiden, at det var som om stener sang stille arier av ren væren for meg. Jeg hadde funnet sann opplysning og frihet fra all menneskelig lidelse.

Etter halvannet år med dette, begynte jeg å kjenne en økende lengsel etter ting jeg ville ha, men som jeg ikke hadde. Og samtidig en voksende misnøye med ting jeg ikke ønsket, og heller ikke klarte å kvitte meg med. I tillegg hadde mine vedvarende psykiske svakheter og min reaktive adferd begynt å vise seg igjen. Dette gjorde raskt slutt på min såkalte opplysning, og etterlot seg følelser av tap, lidelse, lengsler og fortvilelse. Alt var igjen som det alltid hadde vært.

Jeg ga meg selv skylden, selvfølgelig. Jeg trodde det var på grunn av meg, det var min feil. Jeg hadde ønsket meg det jeg ikke skulle ha ønsket; jeg hadde tenkt feil, jeg hadde misforstått den vidunderlige historiske visdommen som hadde gitt meg så mye lykke. Kanskje jeg var dømt til å være en uforbederlig og mislykket person, et dårlig frø, og så videre. Dette var den mest opplagte forklaringen. Jeg var bare et dårlig menneske. Hele livet mitt hadde inntil da vært en lang kjede av forkastelige handlinger det ikke fantes unnskyldninger for, pakket inn i en serie av løgner, svik og fortrengning.

I 1978 hadde jeg blitt stilt for retten og dømt til tretti år i føderalt fengsel for bankran, hærverk på eiendom, væpnede konflikter og flukt fra politiet over en periode på flere år på syttitallet. Jeg ble plassert på FBI's liste over 'Ten Most Wanted' etter å ha flyktet for annen gang fra et statlig fengsel, denne gang et fengsel i California i 1979. Jeg ble siste gang tatt til fange i 1981. På den tiden da mitt spirituelle melodrama utspilte seg, hadde jeg tilbrakt femten og et halvt år i fengsel, og hadde tre år igjen å sone. Jeg ble løslatt på prøve til åpen soning i 1998.

 

Jeg prøver å finne det som skal til

Livet mitt før syttitallet hadde vært ille det også. Jeg var en småkriminell svindler. I tillegg hadde jeg vært en mislykket gambler, kredittkortfalskner, kvinnemisbruker og en gjennomført drittsekk. Den idiotiske, og politisk motiverte volden jeg havnet i i 1977, opplevde jeg som å stige i gradene. Alt i alt fantes det neppe en mindre sannsynlig kandidat for å bli opplyst enn meg.

Men kanskje var det ikke bare min feil. Kanskje ligger det i menneskelivets natur å bli knust og ødelagt. At livet skal utholdes i stille desperasjon fra vugge til grav. Kanskje det ikke var noe å få gjort med noe av det. Kanskje dette bare var prisen for å være menneske.

Kanskje de vakre religiøse og spirituelle skriftene i seg selv bare er en del av det kaoset som synes å være en grunnleggende faktor i den menneskelige bevissthet. Livet er lidelse, som det sies, eller synd, kanskje, og så videre. Uansett, slutten er alltid den samme, tap, lidelse, lengsel, fortvilelse.

Mens jeg satt på cella, i kjølvannet av mitt selvpåførte syndefall, mens jeg veltet meg nevrotisk rundt i selvmedlidenhet og fortvilelse, tok jeg en beslutning. Jeg bestemte meg for at jeg måtte vite. Jeg måtte vite en gang for alle om det var den minste sannhet i alle historiene og drømmene om forsoning, tilgivelse, frelse, realisering og evig kjærlighet som menneskeheten har båret på gjennom alle tider. Et slags underliggende prinsipp om grunnleggende godhet. Jeg var desperat etter å få vite om det fantes noe som kunne puste håp inn i et univers som ellers virket kaldt, bevisstløst, mørkt, hjerteløst og meningsløst. Jeg hadde en sterk mistanke om at det jeg lengtet etter var en hallusinasjon som aldri kan nås. Og i stedet for å konfrontere denne hallusinasjonen for å bli fri fra den, hadde jeg feigt fortsatt å late som den var virkelig. Men nå var jeg ihvertfall kommet til det punktet at jeg måtte vite, uansett hva svaret var. Det føltes som om jeg ville dø hvis jeg ikke fikk vite om det var noe håp.

Jeg tenkte mye på dette, og kom til den konklusjon at jeg måtte finne en handling som jeg kunne utføre med min egen bevissthet. Om denne handlingen ikke ville lykkes i å redde meg, så ville den ihvertfall viske vekk alle rester av håp, slik at jeg kunne fortsette livet.

Jeg forstod at den største muligheten for å finne en slik handling måtte ligge i de gamle visdomskriftene som jeg følte hadde sviktet meg. Jeg forstod at i den gamle visdommen og enkelte religiøse tekster ville en kunne en finne en samling av menneskehetens største anstrengelser på dette feltet. Jeg tenkte at disse skriftene ikke var nøkler til frelse, men isteden nedtegnelser av all den forskning som har pågått i vår så langt mislykkede søken etter frelse. Kanskje gjennom å se nærmere og kritisk på disse forsøkene, som en forsker heller enn en søkende, ville jeg kunne finne en ledetråd. Jeg forsto at det måtte være noe som ethvert menneske skulle være istand til å gjøre. Noe som ikke hadde noe med forståelse eller andre evner å gjøre. Det måtte være noe som ville avgjøre en gang for alle hvorvidt livet som menneske skulle være verdt å leve. Og jeg forventet selvfølgelig at svaret skulle være negativt.

 

Resultatene

For å gjøre en lang historie kort, jeg fant en handling, som jeg helhjertet begynte å utføre. Det er ikke noe poeng i å liste opp alle feilslåtte forsøk, blindveier, avsporinger og ubrukelige resultater jeg klarte å skape underveis. Men til slutt, brakte handlingen jeg hadde funnet meg hjem. Jeg var blitt stille forelsket i mitt liv som menneske.

Det tok tid før jeg registrerte at noe hadde endret seg. Jeg begynte å merke at mitt behov for å finne feil i mitt eget sinn, for så å prøve å fikse det, avtok. Uten motstand eller klamring, kunne jeg akseptere det som foregikk i mitt eget liv. Ikke det at alt var fryd og gammen, langt ifra. I begynnelsen var det perioder av nevrotisk drama preget av elendighet og frykt. Men disse periodene kom og gikk uten å etterlate spor. Nå forstår jeg at disse periodene var del av et naturlig sykdomsforløp der feberen etter hvert slapp taket. Sykdommen var en slags autoimmun psykisk sykdom som jeg har kalt 'frykten for livet'. Ikke lenge etter, kanskje ett par års tid, var jeg feberfri og sykdommen borte.

Innen fem år fra det øyeblikket jeg satt i min fengselscelle og tok denne beslutningen, var forholdet til livet mitt blitt slik jeg alltid hadde lengtet etter. Jeg var falt til ro.

Livet er nå som det alltid har vært, og det fyller meg med ærefrykt. Livet er vanskelig å forstå seg på, umulig å forutsi, fullt av problemer og løsninger som prøver å finne hverandre, gjennomfarget av smerte, glede, og øyeblikk av voldsom frykt, og alltid, alltid med en skjønnhet hinsides ord.

 

Jeg forsøker å fortelle andre om min oppdagelse

Da jeg ble løslatt i 1998, ble jeg tatt hånd om av en gruppe mennesker som jeg var blitt venner med mens jeg satt inne. De gav meg en jobb, og da de etter en stund ikke lenger kunne finansiere min stilling, begynte de å arrangere satsangs med meg hvor de fortsatte å støtte meg med donasjoner. Livet mitt tok en ny retning helt av seg selv.

Som ved et lykketreff giftet Carla seg med meg i 1999. Carla og jeg har nå arbeidet sammen i tolv og et halvt år med å forsøke å bringe videre det jeg har funnet.

Å fortelle andre om min oppdagelse skulle bli vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg visste hva som hadde skjedd, jeg visste hvordan det føltes å gjøre det jeg hadde gjort. Og jeg levde resultatene av det jeg hadde gjort. Men jeg kunne ikke for mitt bare liv finne en måte å kommunisere hverken noe om selve handlingen, eller dens resultater, tydelig nok til å bli forstått.

Handlingen i seg selv krever intet annet enn å gjøre den. Den krever ingen ny forståelse, og heller ikke at man gir opp noen eksisterende forståelse. Ingen ny tro og ingen oppgivelse av gamle overbevisninger, ingen endring av sinnet, ingen gode hensikter, ingen spesielle positurer eller mental forberedelse, ingen direkte overføring av noe slag. Den koster ingenting. Den tar nesten ikke noe tid, og den kan gjøres absolutt overalt, når som helst, av hvem som helst, uten noen form for forberedelser. På bakgrunn av dette trodde jeg at hvis jeg kunne formidle det tydelig nok, ville enhver som hørte det prøve å gjøre det. Og jeg visste gjennom egen erfaring at enhver som prøvde ville lykkes.

 

Vår livsoppgave

Det ble etter hvert klart for meg at handlingen jeg foreslo var for enkel, og den forståelsen jeg hadde av disse sammenhengene for komplisert, til at jeg klarte å formidle det enkelt og forståelig. Jo mer jeg forsøkte, jo mer forsto jeg at jeg ikke klarte oppgaven. Og jo mer jeg forsøkte å droppe oppgaven, desto mer tydelig at det også var umulig for meg. Igjen vil jeg spare deg for alle detaljer, du vet sikkert selv at livet ofte tar en helt annen retning enn du har planlagt at det skal gå.

Carla og jeg besluttet at i og med at dette var det livet vi hadde, ville vi leve det helhjertet. Vi ønsket å finne en måte å kommunisere direkte og klart til enhver som ville høre. Vi ville formidle helt konkret hva som måtte gjøres, for en gang for alle å få slutt på frykten og selvforakten som ødelegger menneskers liv. Vi ville gjøre meg i stand til å snakke om denne handlingen og dens konsekvenser, slik at enhver ville kunne forstå og utføre handlingen, og gjenkjenne resultatene etterhvert som de viste seg.

Dette førte frem til at vi fortsatte å snakke med folk, og vi lot samtalen lære meg hvordan jeg skulle si det jeg hadde på hjertet. Handlingen jeg vil lære bort er i seg selv dypt menneskelig, og det synes nå innlysende at den best kan beskrives og forklares gjennom samtale mellom mennesker, i stedet for gjennom ensom refleksjon. Nå kan budskapet formidles med den nødvendige klarhet, og dets kraft begynner å bli synlig for flere, etter hvert som ryktet går og nye mennesker begynner å fortelle oss om sine forsøk og sine erfaringer med prosessen.

 

Hva du kan gjøre

Jeg har allerede fortalt deg hvor lite dyktig jeg selv var i mine anstrengelser for å finne ut av dette på egen hånd. Om hvordan jeg kavet rundt og lette etter hva jeg skulle gjøre, og siden kavet hjelpeløst igjen for å finne en måte å formidle hva jeg hadde erfart. Det er ingen grunn til at du skal måtte gå gjennom det samme, derfor gir jeg deg det hele her, gratis og uten forpliktelser.

 

Trinn 1: Lær deg å flytte oppmerksomheten med viljens kraft.

  • Til å begynne med, gi deg selv et øyeblikk hvor du slapper av. Merk deg det åpenbare faktum at du kan flytte oppmerksomheten din med viljens kraft.

  • Mens du leser dette, flytt oppmerksomheten din bort fra teksten et øyeblikk, og henled den mot pusten din.

  • Merk deg følelsen av brystet og magen som utvides og synker sammen, og vend så oppmerksomheten tilbake til denne siden.

  • Gjør dette ett par ganger slik at du blir kjent med hva jeg mener med å flytte oppmerksomheten din med viljens kraft.

 

Evnen til å flytte oppmerksomheten med viljens kraft, som du nettopp gjorde, er alt som trengs for å utføre handlingen jeg vil lære deg. Jo mer du praktiserer det å endre fokus med vilje, jo mer vil du bli kjent med hvordan det føles å gjøre det . Og jo mer kjent du er med følelsen av det, jo dyktigere og mer presis vil du være i dine forsøk på å flytte oppmerksomheten dit den trenger å gå.

 

Trinn 2: Vend oppmerksomheten innover

Bruk denne evnen til å vende oppmerksomheten innover. Forsøk å få en direkte, umiddelbar kontakt med hvordan det faktisk føles å være deg. Bare ganske enkelt deg. Når jeg sier DEG, mener jeg ikke tankene som passerer gjennom deg, ikke følelsene som stiger og synker i deg, ikke sanseinntrykkene som kommer og går gjennom deg. Bare deg. Du er det som alltid er her, se på det. Alt annet kommer og går i deg. Du vet hva du er og hvordan det kjennes å være deg, og vil helt sikker gjenkjenne deg selv når du ser deg selv på denne måten.

Det er ikke nødvendig å forsøke å holde fast på det du ser, å "hvile i deg selv" eller noe slikt. Det tar ikke mer enn et øyeblikk, så kort at du nesten ikke merker det. Det er virkelig så enkelt. Gjenta denne handlingen når du kommer på å gjøre det.

Det finnes ikke noe Trinn 3.

 

Jeg kaller denne handlingen «Se på deg selv». Hvis du gjør denne handlingen, vil du over tid oppdage at din misnøye med livet vil begynne å forsvinne. Og med den forsvinner din opplevelse av at livet er et problem som skal løses, eller en trussel som må bekjempes. Likeså ideen om at livet er en skjult skatt som vil oppfylle dine drømmer og gi deg tilfredsstillelse bare dersom du finner den.

Lytt til lydopptak av disse instruksjonene.

 

Rapporter om erfaringer

The looking: a reflection of gratitude.

Status after three and a half years.

My experience with the looking.

My report after almost three years...

Smaller gap between me and my life.

Looking at me.

 

Les flere rapporter i våre diskusjonsfora.

Lytt til flere rapporter på vår nettside.

 

For enkelt, for godt til å være sant? Det kan se slik ut, men nå har mange mennesker fra hele verden erfart kraften i denne enkle handlingen. En kraft som transformerer ditt forhold til livet fra et forhold preget av fremmedgjorthet, mistillit og frykt, til at du totalt lar deg fylle av livet og dets uendelige vidunder.

Hvis du ikke har gjort det allerede, forsøk nå. Og jeg garanterer deg at du til slutt vil kjenne deg hjemme i livet ditt, trygg og rolig og tilfreds med alt. Det kan ta litt tid før omfanget av det som har skjedd blir klart for deg. Men jeg lover deg at du vil bli tilfreds med fremgangen etterhvert som den viser seg, selv om denne tilfredsheten kan synes merkelig for deg.

 

Hva nå?

Etterhvert som tåken letter vil du kanskje komme til å se, slik som mange av oss har sett, at ideen om at vi som enkeltstående, menneskelige individer på egen hånd skal kunne oppnå opplysning og fullstendig innsikt i livets mysterier, er tullete. Menneskeheten består ikke av en mengde individuelle menneskelige vesener. Menneskeheten er én skapning som lever mange individuelle liv. Det viser seg at de grensene som skiller disse individuelle livene fra erfaringene til alle de andre livene er ekstremt porøse. Disse grensene kan ikke holde unna den brottsjø av lidelse som er den gjennomgående erfaringen til et overveldende flertall av oss. De lekker. Du vil derfor kunne oppleve en økt bevissthet rundt menneskelig lidelse og misnøye. Denne opplevelsen, eller medfølelse som det kalles, vil allikevel ikke lenger ha kraft til å ødelegge opplevelsen av ditt eget liv. Men den vil likevel være tilstede, omtrent som en dårlig sang du har fått på hjernen.

Empati eller medfølelse med andres lidelse oppstår ofte spontant i menneskesinnet når det har mistet sine egne lag av beskyttelsesstrukturer, dvs forsvarsmekanismer og nevrotisk reaktiv adferd.

Ekte medfølelse krever at vi tar et valg. Vi kan la være å gjøre noe, og leve med en lett irritasjon som stammer fra andres misnøye. Vi kan lete etter beskyttelse og leve med avstand til andre og deres misnøye. Eller vi kan forsøke å bringe videre løsningen for å få slutt på menneskelig lidelse.

Fortsette lesing...