Just One Look Great NonProfits badge  
Subscribe to our free newsletter.

John Sherman: Få et glimt av deg selv.

Så lite skal til for at menneskeheten skal bli fri fra frykt.

Artikler skrevet av Helene Habberstadt, Psykoterapeut og Caspar Seip, Psykoterapeut

I tretten år har John Sherman snakket med mennesker over hele verden om "Se På Deg Selv". Stadig flere slutter seg til hans interaktive møtested www.RiverGanga.org for å dele sine erfaringer med å se på seg selv. John er opptatt av å være tilgjengelig for hvem som helst som ønsker å snakke med ham, noe han gjør gjennom sine ukentlige online Open meetings, som er gratis og åpne for alle. Vi møter ham gjennom et studio i Ojai, California.

Når vi forteller John at vi vil skrive en artikkel om Look at Yourself i Visjon, gjør han det klart for oss at det som er viktigst for ham er å bringe selve handlingen med å få et glimt av seg selv ut til alle som er villige til å høre om den. Derfor foreslår han at vi i artikkelen forsøker å la leseren få en umiddelbar opplevelse av hva han snakker om, gjennom å gi en klar instruksjon i hva leseren skal gjøre, allerede i begynnelsen av artikkelen. Resten av det jeg sier til dere, sier John, er av mindre betydning. Det er en bestemt handling jeg er opptatt av å lære bort, heller enn å gi leseren en ny forståelse av noe som helst.

Derfor kjære leser: før vi går videre med John og vår samtale med ham, la oss få vise deg hvordan du får et glimt av deg selv. Forsøk å lese instruksjonen nedenfor uten å følge ditt sinns vanlige tendens til å plassere det innenfor kjente rammer. Utfør denne lille øvelsen, gjerne flere ganger, før du leser den forklarende teksten som utgjør størstedelen av artikkelen. Det å utføre øvelsen, er det som er viktig, alt annet som står her er bare kommentarer til denne. Øvelsen er delt opp i 2 trinn. Det første trinnet handler om å øve på å flytte oppmerksomheten med viljens kraft. Det er nok kjent stoff for mange av leserne, men gjør det likevel.

Trinn 2 er oppskriften på hvordan du kan få et glimt av deg selv ved hjelp av det du øvde på i trinn 1. Det kan sammenlignes med noe du kan gjøre når du leser en bok. Du fokuserer på og er naturlig opptatt av de svarte tegnene som står i boken, de utgjør bokens liv eller historie. Bokstavene står frem på en bakgrunn som er et hvitt ark. Dette arket er likt hele tiden, og i seg selv helt uinteressant. Det tiltrekker seg derfor ikke naturlig din oppmerksomhet. Det du skal gjøre i trinn 2 er som å flytte oppmerksomheten et øyeblikk fra de svarte bokstavene til det hvite arket de er trykket på. Med andre ord skal du i denne øvelsen forsøke å flytte oppmerksomheten fra tanker og sanseinntrykk som kommer og går i deg, til det som er deg.

 

Trinn 1: Lær deg å flytte oppmerksomheten med viljens kraft.

Du har en evne til å flytte din oppmerksomhet til alt som finnes i øyeblikket.

Akkurat nå er oppmerksomheten din først og fremst rettet mot teksten du leser, mens du til en viss grad ignorerer alt annet. Du kan også velge å flytte oppmerksomheten din bort fra teksten et øyeblikk, og henlede den mot pusten din.

Merk deg følelsen av brystet og magen som utvides og synker sammen, og vend så oppmerksomheten tilbake til denne siden. Gjør dette ett par ganger slik at du blir kjent med hva som menes med å flytte oppmerksomheten din med viljens kraft.

Evnen til å flytte oppmerksomheten med viljens kraft, som du nettopp gjorde, er alt som trengs for å utføre handlingen du skal gjøre i trinn 2.

 

Trinn 2: Vend oppmerksomheten innover

Det er ikke nødvendig å forsøke å holde fast på det du ser, å "hvile i det," eller noe slikt. Det tar ikke mer enn et øyeblikk, så kort at du nesten ikke merker det.

Gjenta denne handlingen når du kommer på å gjøre det.

Vi som skriver denne artikkelen har vært åndelige/religiøse søkere i tilsammen svært mange år. Vi har lagt ned innsats og mye energi i å forsøke å finne fred i livet, forsøke å bli tilfredse med oss selv, lete etter meningen med livet.

I vår søken har vi utforsket retninger som TM, Tai Chi, forskjellige innfallsvinkler til meditasjon, terapi, veiledere som Maharishi, Rudolf Steiner, Osho, Swaha, Kristus, Bert Hellinger, Almaas, Carlos Castaneda, mange dyktige terapeuter, filosofer som Nietzsche, religiøse retninger som sufisme, kristendom og buddhisme. Vi har chantet mantraer på mange språk, vi har meditert, vi har deltatt i ritualer, vi har tatt fastekurer og fått nålestikk, vi har gjort rebirthing-prosesser , primalprosesser, tantriske prosesser, dødsprosesser, yoga, vi har vært i stillhet i dagevis, for ikke å si ukevis. Vi har hatt opplevelser av tilstander som har vært svært behagelige, deilige, overveldende, smertefulle, stille, livlige. Vi har hatt dype innsikter og vi har vært totalt forvirret. Alt har kommet og gått, selv om vi har forsøkt å holde på det, forsøkt å gjenkalle det, slik at vi kunne beholde det som kjennes så kjært, så velsignet. Og vi har forsøkt å komme bort fra alt det som gjør så vondt, alle tilstander av forlatthet, skyld, skam, frykt og tomhet. Allikevel har vi opplevet at vi ikke har klart å holde på det som vi gjerne vil beholde, og ikke klart å bli kvitt det vi gjerne skulle være foruten. Disse tilstandene fortsetter å komme og gå. Vi har trodd at grunnen til dette er at vi ikke har vært dedikert nok, ikke har gjort det riktig, ikke har holdt på lenge nok, ikke har vært nær nok mesteren, ikke fortjener å få del i det gode, at det har vært noe feil med oss og at vi bare må fortsette vårt strev for å komme dit vi tror vi skal. Ta flere kurs, øve mer, meditere mer, oppsøke enda bedre lærere, være nøyere med å etterleve de levereglene vi har lært, gjøre flere dyptgående terapeutiske eller spirituelle eller religiøse prosesser, lære mer. Forbedre oss.

Vi har brukt svært mange år på noe som bare forbigående har holdt det det har lovet, vi har aldri kommet dit vi drømte om, men stadig kommet tilbake til denne gamle følelsen, det er noe galt med meg, det er noe galt med de andre, det er noe som mangler, det er ikke slik det skal være. Hver gang med økende frustrasjon og smerte, man kunne kalle det livskriser.

Ved en tilfeldighet, ved en skjebnesvanger hendelse, kom vi over det vi skriver om i denne artikkelen. Etter å ha undersøkt og levet med dette i flere år, har vi kommet til at dette er noe nytt for oss. Vi fant et verktøy som er annerledes enn de vi har funnet tidligere, og som virker. Det er et verktøy som ikke er spirituelt, det er ikke religiøst, det er ikke terapeutisk, det er ikke filosofisk, det er ikke teknologisk. Det er bare en praktisk handling som er så enkel at alle, uansett forutsetninger, kan utføre den. Denne handlingen har skapt noe nytt i oss, en aksept av livet slik det er, har kommet i stedet for søken og lengsel. Vi er sikre på at dette er verdt å dele med flere.

Historien om hvordan John kom frem til det han her legger frem er lang og dramatisk. Men i korte trekk gikk han fra en lang kriminell og revolusjonær løpebane som inkluderer over 18 år i fengsel i USA, til å bli en åndelig opplyst veileder innenfor den tibetanske buddhistiske tradisjon. Gjennom sine samtaler med mennesker over hele verden gjennom de siste 13 årene har han gradvis kvittet seg med åndelige, filosofiske og religiøse utrykk, slik at han nå kan snakke klart til hvem som helst om det han har å tilby.

 

Vi: Du har sagt at dette er nytt. Hva er egentlig forskjellen på det du foreslår, The Looking, og det som mange andre lærere anbefaler? Nesten alle sier jo "Vend blikket innover", og mange stiller spørsmål som "Hvem er jeg?" eller "For hvem er disse tankene et problem?" Er ikke dette bare det samme, bare med litt andre ord?

John: Mitt svar på dette er at det er uten betydning om du ser forskjell på disse teknikkene. "The Looking" er noe fundamentalt annet enn teknikker som forsøker å få deg til å innse noe. Jeg forsøker å få deg til å gjøre en handling, ikke finne ut av noe, forstå noe, innse noe eller finne svaret på spørsmålet om hvem du er. Begge de spørsmålene du nevner handler ikke om deg, men om en abstraksjon av deg, et steg vekk fra deg og henimot en antakelse om din natur. "The Looking" handler ikke om noen innsikt, men om å gjøre en handling. Handlingen er å rette oppmerksomheten innover i en bestemt retning, mot det du kaller "meg". Altså med intensjon, bevisst styre oppmerksomheten mot deg selv, i stedet for mot det som oppmerksomheten normalt er naturlig rettet mot, nemlig tanker og sanseinntrykk som kommer og går i deg. Du kjenner rett og slett etter hvordan det føles å være deg. Det føles alltid som det samme, fordi du alltid er den samme. Mens du gjør dette vil strømmen av tanker og sanseinntrykk fortsatt være tilstede i din bevissthet og forsøke å tiltrekke seg din oppmerksomhet. Men hvis du forsøker, vil du etter hvert kunne gjenkjenne en subtil opplevelse av den gjenkjennbare følelsen av deg, av hvordan det alltid har føltes å være deg. Av hvordan det føltes å være deg da du var barn, av hvordan det føles å være deg nå, bare den enkle følelsen av "meg".

Denne handlingen har en virkning, og denne virkningen er uunngåelig, den skjer, selv om du ikke er bevisst at det skjer. Handlingen skaper en kortvarig kontakt med deg selv, en direkte, ufortolket kontakt med sannheten om hva du er, uavhengig av enhver abstraksjon eller forståelse i sinnet. Dette resultatet er oppnådd allerede første gang du bevisst forsøker å etablere denne kontakten, uansett hvor kort og utydelig den er. Dette forårsaker ingen ny forståelse av din natur, ingen innsikt som utrydder misforståelser, ingen nye bevissthetstilstander. Det forårsaker bare at den vanligvis usette frykt som vi alle bærer i vårt innerste, frykten for livet, begynner å løse seg opp. Og med den forsvinner også alt som har kommet inn i livet som en konsekvens av denne frykten. Dermed kan ditt liv utfolde seg uten at du lenger trenger å anstrenge deg for å holde det under kontroll. De tomrom som er mellom deg og livet ditt vil etter hvert lukkes.

 

Vi: Vi opplever at mange som forsøker å se på seg selv synes det er vanskelig å vite om de får det til.

John: Sannheten er at du ikke kan gjøre det feil. Du ser nemlig på deg selv hele tiden fordi alt som skjer i livet skjer i deg. Du er det som livet utfolder seg i, og det er gjennom ditt sinns oppmerksomhet du erfarer livet. Du kan ikke unngå å se på deg selv, men det som er det viktige med å se på deg selv er den viljesmessige utførelsen. Den er på en måte naturstridig. Du forsøker å se på noe som overhodet ikke tiltrekker seg din oppmerksomhet. Det å ha denne intensjonen er det som virker! Dermed er det nok å forsøke å se på deg selv. Om du synes du får til å se på deg, altså at du synes du ser deg selv, er faktisk helt uten betydning. Men når det er sagt, opplever jeg at mange synes det er til hjelp å vekke et øyeblikk fra barndommen. Det kan være hva som helst. Se om du kan huske hvordan det kjentes å være deg da. Det er nøyaktig det samme som det kjennes å være deg nå, er det ikke? Se etter selv. Du kjenner deg selv igjen, gjør du ikke? Du er akkurat den samme.

 

Vi: Ja, det hr vært til hjelp for oss også. Kanskje en annen metafor kan være dette: Hvis man forsøker å se på en TV-skjerm når TVen er slått av, er den grå, ,uinteressant, alltid den samme. Når man slår på et TV-program, og forsøker å se på skjermen, vil man finne at det er veldig vanskelig å se skjermen, enda man ser på den hele tiden! Men finnes det indikasjoner på at jeg faktisk ser på meg selv?

John: Du vil knapt merke sanseinntrykk som kan bekrefte at du faktisk har hatt en direkte erfaring av deg selv. Det kan ta tid før du ser resultatet av dine anstrengelser, og enda lenger før du faktisk erkjenner at noe er et resultat av at du har forsøkt å få et glimt av deg selv. Den første indikasjonen på at du har fått det til er kanskje at du fortsetter å forsøke å få et glimt av deg selv, til tross for at du ikke ser noen resultater eller noe poeng ved det du opplever.

Vi er vant til å tenke at når vi gjør noe skal vi finne noe, det skal oppstå noe nytt som vi etter hvert kjenner igjen. Men det er bedre å se på The looking som noe som tar bort noe gammelt enn noe som tilfører noe nytt. Og denne effekten er for de fleste veldig gradvis, umerkelig. Mer sånn at når man ser seg tilbake ser man at noe er blitt annerledes, uten at man merket når eller hvordan det skjedde. Men du kan ikke gjøre dette uten å få det til. Det du forsøker å få et glimt av er tross alt bare deg selv. Hvordan skal du kunne unngå å gjenkjenne følelsen av du er her?

Hvis du fortsetter å forsøke, vil du uunngåelig og ugjenkallelig sette kursen mot helbredelse. Over tid vil ditt forhold til hendelser i ditt liv eller sinn endres. Sånne ting som alltid har pleid å plage eller irritere deg vil ikke lenger komme til å ha en slik effekt på deg. Nevrotiske og selvdestruktive adferdsmønstre som alltid har dukket opp i bestemte omstendigheter vil avta til fordel for mer konstruktiv og positiv evne til respons. Avstanden mellom deg og livet ditt vil avta og du vil etter hvert oppleve en økende intimitet med livet.

 

Vi:Når vi spør John om hvorfor og hvordan The Looking virker, svarer han:

John: La meg bruke et bilde: Det er på samme måte som hvis jeg tar en brennende fyrstikk og stikker den ned i vann. Jeg vet at den slukker, og jeg vet at det er en hel mengde forskjellige prosesser som kommer i gang når fyrstikken treffer vannet, men jeg kjenner ikke detaljene i alle disse prosessene. På samme måte vet jeg at noe skjer når den enkle, hverdagslige, konsentrerte oppmerksomheten treffer sannheten om min natur. Og min hypotese er at den løser opp det fryktbaserte grunnlaget våre dypeste psykologiske strukturer er basert på. Dette fryktbaserte grunnlaget kaller jeg Frykten for Livet. Jeg kan ikke forklare ned i den minste detalj hvilke prosesser som skjer. Og en slik forståelse er heller ikke nødvendig for at The Looking skal ha sin effekt.

 

Vi: Du nevner frykten for livet. Mener du at vi er redde for å leve livet?

John: Menneskeheten er individuelt og kollektivt styrt av en grunnleggende frykt, frykten for livet selv. Frykten for at livet skal gjøre ende på meg/oss hvis vi ikke gjør det rette. Hvis vi ikke sørger for å skaffe oss det som trengs for å føle oss trygge, og hvis vi ikke forsøker å fjerne det som kjennes truende. En svært stor andel av all menneskelig adferd er styrt av denne grunnleggende frykten. Nå er det slik at de aller fleste mennesker vil benekte at de frykter livet. Fornektelse er som kjent en overlevelsesmekanisme vi utvikler tidlig i livet. Men de fleste av oss kjenner jo ikke dette som en frykt for livet. Vi merker det mer som et ullent bakteppe av udefinerbar indre uro. Det kan også merkes som rastløshet, misnøye, depresjon osv. Frykten for livet er lettest gjenkjennelig på den adferden den utløser i mennesket, nemlig søken etter trygghet, og forsøkene på å kontrollere livet. Men faktum er at vi i svært liten grad har kontroll over livet. Det eneste vi faktisk kan kontrollere, gjennom intensjon og vilje, er vår egne oppmerksomhet. Mindfulnessmeditasjon er en kjent og god teknikk for å øve opp evnen til å styre vår oppmerksomhet med viljen.

 

Vi: Du har sammenlignet frykten for livet med en autoimmun sykdom. Kan du forklare?

John: For meg ser det ut som alle menneskers selvdestruktive overbevisninger, alle betingede negative reaksjoner, alt hat mot en selv og andre, all grådighet, all feighet, all svikefullhet, all narssisistisk antipati mot livet, all krig og myrderi, all voldtekt, tyveri og alle andre former for nevrotisk og destruktiv adferd hos menneskene er effekter av, eller symptomer på, frykten for livet. Denne frykten opererer i menneskeheten som en slags eksistensiell autoimmun sykdom. Samtidig som den forsøker å beskytte oss mot livet, forgifter den oss og hemmer vår livsglede og kreativitet.

Denne sykdommen aktiverer et forsvarsapparat som forsøker å gjøre deg trygg. Men du ser ikke at strategiene dine behandler symptomene på sykdommen, som er de tingene du oppfatter som truende i livet, i stedet for å identifisere og behandle årsaken til sykdommen, som er din frykt for livet. Effekten av å få et glimt av deg selv kan best sammenlignes med å ta en medisin som er effektiv mot en sykdom. Du er syk, du går til legen og får en pille som du tar to ganger om dagen over 10 dager. Du vet ikke noe særlig om hvordan pillen virker, og det har heller ingen betydning for at den skal virke. Du tar pillene dine, i begynnelsen føler du liten forandring, men etter noen dager føler du deg litt bedre. Så fortsetter du å ta medisinen, og etter 10 dager føler du deg frisk. Slik virker det å se på deg selv. Du tar medisinen, ser på deg selv, så ofte du kommer på det, og etter en tid begynner du å føle deg bedre. Hvor lang tid det tar, og hva som skjer underveis i helbredelsesprosessen, er helt individuelt, men slutten på kuren er sikker, du blir frisk. Og med frisk mener jeg at sykdommen, som er frykten for livet, løses opp og forsvinner, og du finner deg selv omfavnende livet uten frykt for at livet kan skade deg.

Ingenting av det som skjer i livet kan skade deg. Det kan heller ikke hjelpe deg, fordi du er permanent, uberørt av alt det som kommer og går i livet. Å være i livet har ingen konsekvenser for deg. Men å forstå dette har ingen betydning, det som har betydning er å delta med alt du har i livet mens du er i det. Det er derfor du er i livet, for å delta i det, leve det! Å se på deg selv vil gjøre at du mer og mer deltar i livet!

 

Vi: Kan det ikke hjelpe med terapi mot denne frykten for livet?

John: Denne frykten ligger på bunnen av menneskets kropp-sinn-apparat. Den er en grunnleggende, styrende energi for for hvordan sinnet er bygget opp. Det jeg kaller frykten for livet er jo i utgangspunktet ikke en frykt for livet, men bare en uspesifikk sammentrekning i kropp-sinn-apparatet som bl. a. kan være en konsekvens av å bli født inn i livet. I vårt første møte med verden blir vi utsatt for enorme påkjenninger og sanseinntrykk som setter sine spor i vårt kropp-sinn-apparat og dets programmering. Det kan tenkes at terapeutiske tilnærminger kan påvirke denne frykten, og det er ingen grunn til å sette opp motsetninger mellom å se på seg selv og gå i terapi. Saken er enkel: å se på deg selv vil langsomt utslette frykten for livet, uten at du gjør noen form for annet arbeid. Det er uunngåelig. Slik er det å se på deg selv et fantastisk effektivt verktøy for menneskeheten, et verktøy alle kan bruke første gang de hører om det. Det er tilgjengelig for alle mennesker i hele verden uten noen av de begrensningene som er knyttet til terapeutiske, teknologiske og spirituelle metoder.

Les mer om frykten for livet her (svenska).

 

Vi: Vi er mange som stadig forsøker å skape positive endringer i verden. Hvorfor lykkes vi ikke i vårt strev med å realisere det vi lengter etter?

John: Frykten for livet får oss til å forsøke å etablere en følelse av permanent trygghet. Dette har ikke lykkes for noen av oss vanlige mennesker annet enn for korte perioder av gangen, avløst av ny følelse av at noe må gjøres for å bli trygg igjen. Selv om en liten promille av oss har lykkes i å finne frihet fra all frykt, er det ingen trøst for meg så lenge menneskene fortsetter å true sin egen eksistens. Menneskeheten er én skapning som lever mange individuelle liv. Vi er alle i samme båt.

Frykten for livet har også en annen viktig konsekvens, den gjør oss ineffektive i vårt strev. Den reduserer vår tilgang til våre grunnleggende menneskelige kvaliteter som intelligens, klarsyn, vilje, kraft, medfølelse, ro og kreativitet. Som art er vi ikke i nærheten av å ta ut vårt potensial for å opptre effektivt problemløsende i verden. I stedet snubler vi rundt og gjentar mange handlinger som åpenbart er kontraproduktive. Det truer vår eksistens som art på denne jorden.

 

Vi: Mange lurer på hvorfor du ikke knytter deg sterkere opp mot alternativbevegelsen? Det kan virke som du holder avstand til spirituelle retninger?

John: Jeg er bare opptatt av å snakke med mennesker, det betyr ikke noe for meg hvilken tilhørighet de har. Jeg ønsker å nå flest mulig på kortest mulig tid. Vi lever i en tid hvor kommunikasjonsmidlene gjør det mulig å nå store deler av jordens befolkning i løpet av sekunder. Det vil jeg utnytte, slik at så mange som mulig kan få høre om denne enkle handlingen som har så stor effekt. Stadig flere mennesker slutter seg til disse anstrengelsen. Du kan møte noen av dem på vårt forum, hvor folk kan møtes og utveksle erfaringer om The Looking.

 

Slik vi forstår John Sherman står det som har konsekvenser for deg og verden av alt du har lest ovenfor, først i artikkelen. Det eneste som betyr noe er at du forsøker å få et glimt av deg selv så ofte du husker på det. Hvis du tar denne medisinen, kan du trygt glemme resten av det du har lest i denne artikkelen. Når du forsøker å få et glimt av deg selv, vil en tilhelingsprosess umiddelbart starte. Hvordan denne prosessen vil arte seg er totalt individuelt. Vår erfaring er at de fleste vil ha nytte av nær kontakt med andre som også forsøker å få et glimt av seg selv. I Oslo har vi etablert et ukentlig gratis tilbud om veiledning og erfaringsutveksling i denne prosessen. Nærmere informasjon på her.

25. August 2012
Oslo, Norge

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Visjon, utgitt november 2012.

Copyright 2012 Helene Habberstad, Caspar Seip. Delvis rettighetsbeskyttet.

Helene Habberstad er psykoterapeut og Tai Chi Kineo lærer. Hun har bakgrunn som jordmor og har jobbet med naturlig fødsel i en årrekke. Hun har praksis i Oslo.

Caspar Seip er psykoterapeut og har praksis i Oslo.

Tilbake